Slik leser du et analysesertifikat (COA) for sopptilskudd

Hva er et analysesertifikat?

COA står for Certificate of Analysis. Dokumentet bør identifisere prøven og vise resultater, metoder og vurderingskriterier. Det kan gjelde en råvare, et ekstrakt eller en ferdig kapsel. Disse prøvene er ikke like: blanding med andre ingredienser og videre produksjon kan endre sammensetningen.

For sopptilskudd er det nyttig å kjenne arten, soppdelen og eventuelt vekstsubstrat. «Sopppulver» på etiketten forklarer ikke alt dette. Et COA utfyller ingredienslisten bare for egenskapene som faktisk er analysert.

Hva rapporten kan dokumentere

• Resultatet av en identitetstest og metoden som ble brukt.
• Målt innhold av betaglukaner eller en annen navngitt forbindelse.
• Resultater for metaller og andre uønskede stoffer som er oppført.
• Utvalgte mikroorganismer, plantevernmidler eller mykotoksiner dersom disse er analysert.
• Samsvar med grenseverdien eller produktspesifikasjonen som rapporten viser til.

Hva rapporten ikke garanterer

• Klinisk effekt, opptak i kroppen eller egnethet for hver enkelt bruker.
• Fravær av alle tenkelige forurensninger.
• Mengden av stoffer som ikke er testet, eller likhet mellom alle fremtidige partier.
• At en råvarerapport også dekker ferdigvaren som selges til forbrukeren.

Fem punkter å kontrollere

1. Laboratoriet og akkrediteringens omfang

Finn utsteder, rapportnummer og kontaktinformasjon. Akkreditering etter ISO/IEC 17025 gjelder et bestemt omfang av aktiviteter og metoder; kontroller dette i akkrediteringsdokumentet. Et eksternt laboratorium og produsentens eget laboratorium er forskjellige, men begge rapporter må vurderes etter innholdet. Logoen alene viser ikke at analysen er uavhengig.

2. Art og prøvebeskrivelse

Se etter det latinske navnet, for eksempel Hericium erinaceus for Lion's Mane, og opplysninger om fruktlegeme, mycel eller substrat. DNA-identifikasjon kan passe for noen materialer, mens sterkt bearbeidede ekstrakter kan kreve andre metoder. «Godkjent» uten en metodebeskrivelse forklarer ikke hvordan identiteten ble undersøkt.

3. Betaglukaner, enhet og måleresultat

Skill mellom prosent, milligram per gram og mengde per porsjon. Finn ut om prosenten gjelder tørt ekstrakt eller ferdig produkt. Totale polysakkarider er ikke det samme som betaglukaner. Resultater fra forskjellige metoder eller prøvetyper er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare.

4. Hvilke uønskede stoffer er undersøkt?

Les stoffene og resultatene hver for seg. Metaller, mikroorganismer og plantevernmidler kan stå i separate rapporter. Et godkjent analysepanel dekker ikke de andre. Et resultat under kvantifiseringsgrensen betyr at mengden ikke kunne tallfestes over denne grensen; det betyr ikke absolutt null.

5. Parti og datoer

Sammenlign partinummeret på emballasjen med rapporten. Kontroller datoene for prøvetaking, analyse og eventuelle revisjoner. En gammel rapport kan beskrive et gammelt parti korrekt, men bekrefter ikke et annet parti. Be om dokumentasjon for den aktuelle produktvarianten og partiet dersom sammenhengen er uklar.

Betaglukaner og polysakkarider er ikke synonymer

Polysakkarider er en stor gruppe karbohydrater. Både betaglukaner og stivelse tilhører gruppen, men er forskjellige stoffer. Et høyt innhold av totale polysakkarider forteller derfor ikke hvor mye betaglukan produktet inneholder. Analysemetoden må passe til påstanden den skal underbygge.

Soppens cellevegger inneholder betaglukaner. Struktur og biologisk aktivitet undersøkes i forskning, men en laboratorieprosent dokumenterer ikke alene helseeffekten av et kosttilskudd. En stivelsesanalyse kan sammen med ingredienslisten hjelpe deg å forstå sammensetningen. Resultatet alene identifiserer ikke substratet og beviser ikke bevisst feilmerking.

• Sammenlign betaglukanresultater med betaglukanresultater, ikke med totale polysakkarider.
• Kontroller opplysninger om korn og bærestoffer.
• Ikke gjør en opplysning om sammensetning til et løfte om bedre immunforsvar eller hukommelse.

Slik leser du resultatene for tungmetaller

Soppmateriale kan samle opp metaller fra vekstmiljøet. Bly (Pb), kvikksølv (Hg), arsen (As) og kadmium (Cd) er vanlige analysepunkter. Les hvert resultat separat. For arsen er det for eksempel relevant om analysen viser totalt arsen eller uorganisk arsen.

Én universell ppm-grense er ikke tilstrekkelig for å vurdere sikkerheten til alle produkter. Daglig porsjon, stoffets form og det aktuelle kravet har også betydning. Rapporten bør vise hvilket vurderingsgrunnlag som brukes. Står det bare «godkjent», be om tallverdien og grensen.

Når bør du be om mer informasjon?

• Et annet partinummer eller produktnavn: avklar hvilket materiale rapporten gjelder.
• Bare «godkjent»: be om metode, måleresultat og vurderingskriterium.
• En betaglukanpåstand med kun polysakkariddata: be om en relevant analyse.
• Manglende laboratorienavn eller dato: kontroller originaldokumentet og identifikasjonen.
• Manglende analyser av uønskede stoffer: spør om de finnes i en separat rapport.

Manglende opplysninger betyr at påstanden ikke kan kontrolleres med tilgjengelig dokumentasjon. Det beviser ikke i seg selv at produktet er farlig. Hvis rapporten ikke er tilgjengelig, merk opplysningen som manglende og ikke behandle produktet som laboratoriebekreftet.

Kontroller laboratorium og sertifisering

Eurofins, Alkemist Labs og Intertek er navn du kan møte på laboratorierapporter. Navnet erstatter ikke dokumentkontroll: bekreft riktig avdeling, rapportnummer og akkrediteringsomfang for metoden. Ikke anta at alle laboratorier i samme nettverk utfører de samme testene.

En sertifiseringsorganisasjon som NSF International kan ha et offentlig produktregister. For NSF Certified for Sport må du kontrollere programmets omfang og den aktuelle produktoppføringen. En sertifisering betyr ikke at produktet behandler sykdom, eller at alle mulige stoffer er undersøkt.

Ta vare på rapportlenken, datoen du hentet den og partinummeret. Da unngår du å bruke en eldre rapport som bekreftelse på en ny produktvariant.